Mandal og Lister pyntegrøntlag
Sørlandsk pyntegrønt, det naturlege dekorasjonsmaterialet

 

 

 

Klimatilpassing i skogbruket

og forslaget til ny forskrift om utsetting av utenlandske treslag

Av Gunnleiv Kaddan

De fleste forskere melder om et varmere, våtere og villere klima i fremtiden. Dette gjør at en som skogbruker i større grad enn tidligere må følge med i utviklingen og tenke langsiktig. Blant annet å investere i tresorter som er robuste mot klimaendringer og som kan skape et verdifullt ressursgrunnlag for fremtidige generasjoner. Hvem ønsker vel å satse 2000 kr/daa og samtidig risikere at klimaendringer ødelegger produksjonen om 60- 70 år? God kunnskap om de ulike tresorter og deres tilpasningsevne vil her kunne være avgjørende for et robust kystskogbruk. Samtidig er det avgjørende at de sentrale myndighetene ikke legger hindringer i veien

Kystskogbruket på Sørlandet består for det meste av små arealer. Skal en bruke eiendommen som en arbeidsplass og få et økonomisk utbytte av driften, må mange satse på nisjeproduksjon. Her kommer da juletre- og pyntegrøntproduksjon med bruk av fremmede treslag inn. En verdiskaping på kort og lang sikt, også i ordinært skogbruk.

Forhandlingene mellom Norges Skogeierforbund og Direktoratet for naturforvaltning om en ny Levende Skog standard ble brutt i 2010. I nabolandenes miljøsertifiserte skogbruk tillates bruk av fremmede treslag i en helt annen utstrekning enn det miljøorganisasjonene i Norge nå krever. Dersom den norske juletre- og pyntegrøntnæringen skal stilles ovenfor helt andre miljøkrav enn våre konkurrerende land, kommer danskene til å overta hele juletre- og pyntegrøntproduksjonen igjen. Juletre- og pyntegrøntnæringen på Sørlandet har et stort potensial og gode muligheter til å ha en betydelig del av det europeiske markedet i fremtiden.

Trusler som følge av klimaendringer

På gården min i Mandal har ask vært et sikkert skogtre, helt fram til askeskuddsjuken kom for noen år siden. Dette er en soppsykdom som har hatt en aggressiv utvikling, og unge og gamle trær står nå halvdøde. Hva så med den norske grana? I kystskogbruket har jeg personlig liten tro på at den vil trives under de klimaendringene som vi med all sannsynlighet står ovenfor. I dag er hele 20 % av grantrærne angrepet av rotkjuke (raudråte). Råten smitter gjennom røttene og trenger opp i den indre del av stammen, inntil 10 m opp i treet. Toppskranting er også et problem innen skogbruket. Gran i sin beste alder blir gulfarget i nålene, får et døende toppskudd og til slutt dør hele treet. Barkbillen, som er i økning over hele landet, vil også få bedre livsvilkår. Med et varmere og våtere klima vil sannsynligvis nevnte skadegjørere få en oppblomstring, og vi vil få betydelig større problemer med soppskader på skogen.

Fremtidig satsing i kystskogbruket på Sørlandet

Furu har sin plass på de rette furumarker og bjørk og osp på våte områder. Bjørk og osp har et CO2-opptak som er nesten det dobbelte av det vi finner hos gran. Det er også en svært rik insektfauna knyttet til osp, og mange av disse insektene er registrert som sjeldne eller trua.

Edelgransorten nobilis (Abies procera) har jeg 50 års erfaring med. På gården står det ca 70 daa nobilis i alle aldersgrupper. Jeg har aldri påvist at verken sopp- eller insektskader har ført til døde trær av denne sorten. Nobilis er stormsterk på grunn av at den har pælerot, i motsetning til vanlig gran som har flat rot. Toppbrekk på grunn av snøtyngde er heller aldri observert. Nobilis har hurtig vekst og kort omløpstid, noe som gjør at treslaget er godt egnet også i vanlig skogbruk. Jeg har nobilistrær på skogmark som måler 2,6 m3 på 45 år. Trærne kan grønnkvistes og få sårskader uten at råte får innpass. Raudråte fra rota forekommer heller ikke. Vinteren 2010 avvirket jeg ei drift med nobilis i alder 35 år. 70 % gikk som skur til et sagbruk i Tyskland, resten som massevirke til industrien. For meg er nobilis et satsingstre både innen pyntegrøntproduksjon og ordinært skogbruk.

Dersom vi skal ha et robust kystskogbruk under endrede klimatiske forhild i framtida, må skogen skjøttes og tilpasses klimaet. Forslaget til forskrift om utsetting av fremmede treslag fra Direktoratet for naturforvaltning er nå oversendt Miljøverndepartementet til behandling. Kravene i forslaget er så strenge at dersom det blir vedtatt vil det i realiteten si å binde både hender og føtter på skogeiere og frata oss muligheten til å drive et framtidsrettet og klimatilpasset kystskogbruk.

(Også gjengitt i Pyntebaret februar 2011).

Sider opne for alle:
| Framsida | Småplukk | Stellreglar | Om laget | Om sidene | Produksjon | Blåkristtorn |
Juletreforsøk | Klimatilpassing | Fagdagen 2009 | Fagdagen 2010 | Fagdagen 2011 | Fagdagen 2014 | Fagdagen 2015 |
Fagdagen 2016 | Salgsboden | Adresser | Avisklipp | Tilbakemelding |

Nettansvarleg:  Kolbjørn StuestølLeiar ML pyntegøntlag:  Ragnar Skeie
Sist endra 18. oktober 2011
Nettside:  www.stuestoel.no